Bakklandet, søndag morgen, han sov fortsatt
Bakklandet, søndag morgen, han sov fortsatt. Jeg satt på kjøkkenet med kaffen og så på telefonen hans som lå med skjermen opp. Han hadde glemt å skru av varsler. Det kom en melding fra 'Maria K'. 'Tusen takk for i går, det var deilig'. Kl 07.43. Vi hadde vært på en privat fest fredag. Han hadde gått hjem alene lørdag morgen mens jeg ble igjen og frokost med vertskapet. Lørdag kveld var vi sammen hjemme. Søndag morgen den meldingen. 'Maria K' var ikke på festen. Det var ingen Maria der. Jeg sjekket ikke flere meldinger. Jeg snudde telefonen ned, drakk kaffen, gjorde frokost. Han våknet kl 10. Vi spiste sammen. Jeg sa ingenting. Det er tre dager siden. Jeg har ikke sagt det. Jeg vet ikke om jeg vil si det. Jeg vet ikke om jeg vil vite mer. Vi har vært i livsstilen i fire år, jeg har aldri vært sjalu før. Det er ikke spørsmålet om jeg skal konfrontere. Spørsmålet er hvorfor jeg ikke vil. Hvorfor er det lettere å late som? Trondheim, 39 og 41, ett barn på 11.