Et par tilbød å betale reisen vår. Er dette eskorte eller fortsatt gjestfrihet?

Er dette eskorte? Det er spørsmålet jeg har bært i hodet hele uka. Ikke moralsk, asså. Praktisk. Hvor går linja egentlig i miljøet vårt? Vi er [M42 og F39] i livsstilen i snart fire år. Møtte et par i 50-årene i Stavanger sist høst. God kjemi, sympatiske mennesker. Uka etter skrev han på DM — ‘‘vi kan dekke flyreisen deres og hotellet neste gang, pluss middag, pluss en hyggelig gave til kona’’. Vi snakka om det. På den ene siden — ingen betaler oss for en tjeneste bokstavelig talt. På den andre — vi vet at uten det tilbudet hadde vi ikke fløyet 600 km for én kveld. Kona mi sa, hvis det bare var flyreisen, ok, det er gjestfrihet. Men ‘‘pluss gave’’ — hva er det da? Vi har en regel om aldri å ta penger. Men dette er ikke penger, det er en ting. Noen som har tatt imot sånne ‘‘invitasjoner’’ — er det greit eller lurer vi oss selv? Og hvis vi sier nei takk, blir de fornærma?