I forrige uke spurte hun om vi kunne prøve noe 'helt nytt'

I forrige uke spurte hun om vi kunne prøve noe 'helt nytt'. Sa det mens hun stod og skylte en kopp i vasken, ikke engang så på meg. Jeg sa ja før jeg visste hva det var. Sånn er jeg. Hun sier noe og jeg sier ja og så ligger jeg våken kl 02 og lurer. Vi er begge 38, bor på Grünerløkka, to barn (5 og 8), gift i ni år. Vi har aldri vært i livsstilen, aldri snakket om åpne greier, ingenting. Så det at hun sier 'noe helt nytt' og mener — jeg fant ut tre dager senere — at hun har snakket med ei venninne fra yogaen som er i et åpent ekteskap. Ærlig talt visste jeg ikke at folk på yogaen snakket om sånt. Jeg er ikke sint. Jeg er bare litt redd for at hun har bestemt seg allerede og at samtalen med meg er en formalitet. Sånn som da hun bestemte at vi skulle flytte fra Bjølsen. Spurte meg, men hadde allerede sett på leiligheten. Noen som har vært gjennom akkurat dette — der den ene har gjort hjemmeleksen i hodet sitt i månedsvis og den andre får 48 timer til å komme etter?