Sat i bilen kl 02 på Forus parkering og hun sa 'jeg klarer ikke mer'

Sat i bilen kl 02 på Forus parkering og hun sa 'jeg klarer ikke mer'. Vi hadde vært på en klubb-greie i Stavanger sentrum. Første gang. Jeg presset henne ikke, hun ville selv, hun leste bøker om det, vi snakket i månedsvis. Men på klubben frøs hun. Ikke gråt, ikke noe drama, bare frøs. Vi dro etter en time. I bilen tilbake sa hun det. Og så ingenting. Bare så ut av vinduet, så på regnet på dashbordet, og sa det igjen mer stille. Asså — jeg vet ikke hvordan jeg skal svare på det. Hvis jeg sier 'ok vi gjør det ikke igjen' føler hun seg som en fiasko. Hvis jeg sier 'vi prøver igjen senere' presser jeg. Jeg sa 'la oss bare kjøre hjem' og det var visst feil også for hun gråt da vi kom inn døra. Hun er 41, jeg er 43, sykepleier og lærer, ingen barn (prøvd, fungerte ikke, det er en annen sak). Vi har vært gift i 12 år. Hvordan snakker man om noe man ikke greide når den ene følte seg som en feiging og den andre ikke vet hva 'riktig' svar er?